Haugesund folkebibliotek har tatt initiativ til samarbeid med Haugesund integreringsrådet og Øyo-bibliotek til en arrangementsrekke vi har valgt å kalle «Integreringssamtaler».
Biblioteket er en viktig arena i kommunen for integrering og inkludering. Som del av dette ansvaret ønsker vi i stadig økende grad å ta initiativ som aktør på integrasjonsfeltet.
Torsdag 20. januar inviteres du til integreringssamtale nr. 5. Vi tror denne samtalen vil få mange til å se verden på en ny måte!

Jeg som skriver denne teksten er Mustafa, som arbeider på Haugesund folkebibliotek på et aspirantstipend fra Kulturrådet.
I tillegg er jeg medlem av integreringsrådet i Haugesund kommunen. Vi vil gjerne bidra til hverdagsintegrering. I denne sammenheng har vi hatt store og flere arrangementer om rasisme, hatefulle ytringer, ytringsfrihet, likestilling og sosial isolasjon som tema.
Nå har vi har invitert forfatter og samfunnsdebatten Guro Sibeko.

 Da jeg var yngre

våkna jeg hver morra og tenkte:

I dag vil jeg være hvit

Jeg vil heve et hode fritt for hodeplagg og afro

Jeg vil tro at jeg kan møte verden inkognito

I dag heter jeg

Guro!

Denne teksten er skrevet av Guro Sibeko. Etter å ha lest boken hennes «Rasismens poetikk» begynte de vonde minnene fra fortiden min å demre.

Jeg kan på ingen måte si jeg er utsatt for rasisme, men skal med mine egne ord i det minste prøve å fortelle hvorfor dette temaet er så viktig å få med seg.

«I dag vil jeg være hvit» sier Guro i boka si. Jeg fikk det første slaget i magen med denne strofen. Mine gamle minner kom levende opp igjen.

Familien min kom til Norge for ett og et halvt år siden. Dattera mi stilte meg et spørsmål da hun begynte på skolen i Norge. «Pappa! Når skal mitt hår og øynene mine endre farge?»
Jeg syntes det var morsomt sagt. Senere fikk jeg vite at hun var redd for å se annerledes ut fordi hun opplevde å bli ertet og hetset på skolen i Tyrkia. Datteren min har et rødt fødselsmerke i pannen.

Hun hadde blitt ertet av vennene sine i skolen på grunn av dette fødselsmerket sitt. Derfor hadde hun ikke lyst å gå på skolen hver dag. For det gjorde henne vondt å se annerledes ut.
Da hun kom til Norge skjønte jeg at hun var bekymret for å gå gjennom de samme tingene igjen.

Hun hadde måtte overvinne fødselsmerket sitt i Tyrkia. Nå tenkte hun at hun måtte overvinne å skille seg ut også i Norge, med problemer som språk, religion, rase og farge.
Denne tanken skremte henne.

I likhet med Guro Sibeko, hadde hun lyst å forandre seg fordi hun ville ikke se annerledes ut. Derfor gjorde Guro Sibeko’s tekst et dypt inntrykk på meg.

Som nevnt så skriver Sibeko forrykende godt og du kan ikke unngå å bli engasjert, både på grunn av det gode språket men selvsagt mest på grunn av forestillingen sin «Rasismens poetikk»

De fleste av oss har gjerne ubevisst oppført oss rasistisk og ønsker å bli bedre på akkurat det i fremtiden. Hvis du ønsker det, så møt Guro Sibeko, forfatter, samfunnsdebattant og slampoet.
Selv sier hun dette om forestillingen sin:
«Rasismens poetikk» er en saklig, mild innføring i rasisme og antirasistisk arbeid ispedd usaklig, rasende poesi.»
Denne kvelden tar vi et oppgjør med den direkte og ofte ubevisste rasismen som angår oss alle, og som vi alle kan bidra til å løse.

Arrangementet er gratis, men ta gjerne ut din gratis billett før du kommer.
Alle får anvist plass med 1 meter avstand til neste stol.

Velkommen!

La Guro Sibeko få ruske litt tak i deg!