Insektshotellene i biblioteksparken

Hvem bruker hotellet?

Her er bilder av de tre vanligste brukerne av hotellet, samt en sparasittveps som snylter på disse.

Hunn av hornmurerbie (Osmia bicornis) på vei til reirhullet med pollen og nektar. Biene er rene vegetarianere som fyller cellene sine med nektar og pollen som mat for larvene. Hornmurerbia er den vanligste biearten i insekthotell. Foto: Hallvard Elven, NHM, UiO

Tre hanner av gravevepsarten tømmerdverggraver (Passaloecus monilicornis) som henger rundt på et insekthotell og venter på at det skal dukke opp damer. Gravevepsene er rovdyr, og tømmerdverggraveren provianterer cellene sine med paralyserte bladlus. Foto: Hallvard Elven, NHM, UiO

En murerveps hunn i slekta vedvepser (Symmorphus) som murer igjen reirhullet sitt. Murervepsene er i likhet med gravevepsene rovdyr, og denne arten bruker bladbillelarver som mat for larvene Foto: Hallvard Elven, NHM, UiO

En vedgullveps (Trichrysis cyanea). Vedgullvepsen er reirparasitt på de andre beboerne i hotellet, særlig på ulike graveveps. Hunnvepsen sniker seg inn i uferdige gravevepsreir og legger eggene sine sammen med gravevepsens egg. Gullvepslarven klekker først, tar rotta på gravevepsegget og forsyner seg så av matpakka som gravevepslarven skulle hatt. Foto: Hallvard Elven, NHM, UiO

Hva er det som er så viktig med insekter?

Humler, bier og andre insekter pollinerer blomster. Pollinering vil si at insektene flytter blomsterstøv fra hannplanten til hunnplanten slik at det kan dannes et frø. Dette frøet kan så bli til for eksempel frukt og bær, erter og bønner, men også kaffe og kakao. Insektene er viktige både for samspillet i naturen fordi de blant annet er en kilde til mat for veldig mange ulike dyr og fugler og fordi de hjelper oss med matproduksjonen. Mye av maten vi spiser må pollineres.

Insektenes leveområder er under press fordi flere og flere områder bygges ned og blomsterenger erstattes med asfalt, betong og gress. Alle som eier uteområder, enten det er en hage, en veikant, en park eller et jorde kan tilby gode leveområder for insektene gjennom riktig plantevalg og stell.

Også uteområdet på skolen, i barnehagen og sykehjemmet eller utenfor biblioteket kan være viktige matfat for insektene, om vi bare planlegger litt og legger til rette for det.

Insekthotell – hvorfor har vi det?

Mange insekter legger sine egg i død ved og gamle hule trær, men slike egg- og larveboliger er mangelvare mange steder. Dermed er det blitt færre insekter, fordi de har færre plasser å legge eggene sine på. Vi kan hjelpe insektene ved å la død ved ligge igjen i naturen, og ikke fjerne hule trær.

Dersom det ikke er døde eller hule trær tilgjengelig, kan vi hjelpe insektene med å lage plasser der de kan legge egg. Et insekthotell er rett og slett plasser der egg og larver til villbier (solitære bier) og graveveps kan utvikle seg.

Tidlig på sommeren besøker bier og graveveps hotellets hulrom og ganger og legger matpakker i hulrommet, ofte på rekke og rad innover i «tunnelen». Biene lager matpakker av pollen og nektar, mens gravevepsene bruker insekter.

På hver matpakke legger hunndyret et egg. Når dette er gjort, kravler hun ut og plugger igjen åpningen med leire, sagmugg eller voks. Så gjør hun ikke noe mer. Egget blir til en larve, som eter seg god og feit på nistepakken sin. I løpet av sommeren eller høsten forpupper den seg, fortsatt i hotellets hulgang. Etter en lang og kald vinter, når sola varmer og de første blomstene springer ut, kommer det nye insektet ut.

Hvordan vet vi om hotellrommet er ledig eller utleid?

Insektene tar med seg litt leire inn i hulrommet, og lager en celle rundt egget. Det blir gjerne seks–åtte slike celler på rad og rekke. Der mates larvene fra bier og humler med pollen, mens vepsene serverer andre insekter og edderkopper. Det er lett å se når et «hotellrom» er leid ut: da er åpningen murt igjen med leire. Dersom leirdøren står delvis åpen betyr det at larven har forlatt rommet sitt.

Foto: Kristina Bjureke, NHM, UiO

 

Har du lyst å hjelpe insektene der du bor?

Det er mye du kan gjøre både om du bor i et hus med hage, eller i en leilighet med balkong. Det viktigste er å gi insektene noe å spise, fra de våkner på våren til de går i dvale på høsten. Da trengs mange ulike blomster og trær som blomstrer på ulike tider av året og tilbyr gode kilder til mat gjennom hele insektsesongen.

Sjekk ut for eksempel http://blomstermeny.no/ for å finne eksempler på blomsterarter som fungerer fint i hagen og som er pollinatorvennlige.

Du kan også bygge ditt eget insekthotell eller humlebol med materialer du finner i naturen eller hjemme.

Om insekthotellet i Bibliotekparken

Insekthotellet er gitt i gave til parken juni 2021 fra 11 barnehager som har deltatt i Haugesund kommunes realfagssatsing.

Barnehagene som har deltatt er:
Bleikemyr, Rufus, St. Olav, Espira Skåredalen, Solandsbakken, Små barnehager, Rossabø FUS, Hemmingstad, Villduen, Udland, FUS og Sagatun.

Et av temaene i satsingen har vært bærekraftig utvikling, som blant annet innebærer at barna skal ta vare på- og føle tilhørighet til naturen og bli kjent med naturens mangfold.

Hotellene er designet og bygget av Elfinn Færevåg.

Vil du lese mer om pollinerende insekter og hvordan vi kan hjelpe dem?

La Humla Suse – her finner du mer informasjon om humler og hvordan bygge humlebol!

Naturhistorisk museum i Oslo – Hvordan bygger du et insektshotell og hvor bør det stå?

Miljødirektoratet – hvorfor er pollinatorer så viktige og hva kan vi gjøre i Norge for å hjelpe dem?

 

Tekst: Lene Røkke Mathisen, miljørådgiver Haugesund kommune.

Insektshotellene i biblioteksparken

Hvem bruker hotellet?

Her er bilder av de tre vanligste brukerne av hotellet, samt en sparasittveps som snylter på disse.

Hunn av hornmurerbie (Osmia bicornis) på vei til reirhullet med pollen og nektar. Biene er rene vegetarianere som fyller cellene sine med nektar og pollen som mat for larvene. Hornmurerbia er den vanligste biearten i insekthotell. Foto: Hallvard Elven, NHM, UiO

Tre hanner av gravevepsarten tømmerdverggraver (Passaloecus monilicornis) som henger rundt på et insekthotell og venter på at det skal dukke opp damer. Gravevepsene er rovdyr, og tømmerdverggraveren provianterer cellene sine med paralyserte bladlus. Foto: Hallvard Elven, NHM, UiO

En murerveps hunn i slekta vedvepser (Symmorphus) som murer igjen reirhullet sitt. Murervepsene er i likhet med gravevepsene rovdyr, og denne arten bruker bladbillelarver som mat for larvene Foto: Hallvard Elven, NHM, UiO

En vedgullveps (Trichrysis cyanea). Vedgullvepsen er reirparasitt på de andre beboerne i hotellet, særlig på ulike graveveps. Hunnvepsen sniker seg inn i uferdige gravevepsreir og legger eggene sine sammen med gravevepsens egg. Gullvepslarven klekker først, tar rotta på gravevepsegget og forsyner seg så av matpakka som gravevepslarven skulle hatt. Foto: Hallvard Elven, NHM, UiO

Hva er det som er så viktig med insekter?

Humler, bier og andre insekter pollinerer blomster. Pollinering vil si at insektene flytter blomsterstøv fra hannplanten til hunnplanten slik at det kan dannes et frø. Dette frøet kan så bli til for eksempel frukt og bær, erter og bønner, men også kaffe og kakao. Insektene er viktige både for samspillet i naturen fordi de blant annet er en kilde til mat for veldig mange ulike dyr og fugler og fordi de hjelper oss med matproduksjonen. Mye av maten vi spiser må pollineres.

Insektenes leveområder er under press fordi flere og flere områder bygges ned og blomsterenger erstattes med asfalt, betong og gress. Alle som eier uteområder, enten det er en hage, en veikant, en park eller et jorde kan tilby gode leveområder for insektene gjennom riktig plantevalg og stell.

Også uteområdet på skolen, i barnehagen og sykehjemmet eller utenfor biblioteket kan være viktige matfat for insektene, om vi bare planlegger litt og legger til rette for det.

Insekthotell – hvorfor har vi det?

Mange insekter legger sine egg i død ved og gamle hule trær, men slike egg- og larveboliger er mangelvare mange steder. Dermed er det blitt færre insekter, fordi de har færre plasser å legge eggene sine på. Vi kan hjelpe insektene ved å la død ved ligge igjen i naturen, og ikke fjerne hule trær.

Dersom det ikke er døde eller hule trær tilgjengelig, kan vi hjelpe insektene med å lage plasser der de kan legge egg. Et insekthotell er rett og slett plasser der egg og larver til villbier (solitære bier) og graveveps kan utvikle seg.

Tidlig på sommeren besøker bier og graveveps hotellets hulrom og ganger og legger matpakker i hulrommet, ofte på rekke og rad innover i «tunnelen». Biene lager matpakker av pollen og nektar, mens gravevepsene bruker insekter.

På hver matpakke legger hunndyret et egg. Når dette er gjort, kravler hun ut og plugger igjen åpningen med leire, sagmugg eller voks. Så gjør hun ikke noe mer. Egget blir til en larve, som eter seg god og feit på nistepakken sin. I løpet av sommeren eller høsten forpupper den seg, fortsatt i hotellets hulgang. Etter en lang og kald vinter, når sola varmer og de første blomstene springer ut, kommer det nye insektet ut.

Hvordan vet vi om hotellrommet er ledig eller utleid?

Insektene tar med seg litt leire inn i hulrommet, og lager en celle rundt egget. Det blir gjerne seks–åtte slike celler på rad og rekke. Der mates larvene fra bier og humler med pollen, mens vepsene serverer andre insekter og edderkopper. Det er lett å se når et «hotellrom» er leid ut: da er åpningen murt igjen med leire. Dersom leirdøren står delvis åpen betyr det at larven har forlatt rommet sitt.

Foto: Kristina Bjureke, NHM, UiO

 

Har du lyst å hjelpe insektene der du bor?

Det er mye du kan gjøre både om du bor i et hus med hage, eller i en leilighet med balkong. Det viktigste er å gi insektene noe å spise, fra de våkner på våren til de går i dvale på høsten. Da trengs mange ulike blomster og trær som blomstrer på ulike tider av året og tilbyr gode kilder til mat gjennom hele insektsesongen.

Sjekk ut for eksempel http://blomstermeny.no/ for å finne eksempler på blomsterarter som fungerer fint i hagen og som er pollinatorvennlige.

Du kan også bygge ditt eget insekthotell eller humlebol med materialer du finner i naturen eller hjemme.

Om insekthotellet i Bibliotekparken

Insekthotellet er gitt i gave til parken juni 2021 fra 11 barnehager som har deltatt i Haugesund kommunes realfagssatsing.

Barnehagene som har deltatt er:
Bleikemyr, Rufus, St. Olav, Espira Skåredalen, Solandsbakken, Små barnehager, Rossabø FUS, Hemmingstad, Villduen, Udland, FUS og Sagatun.

Et av temaene i satsingen har vært bærekraftig utvikling, som blant annet innebærer at barna skal ta vare på- og føle tilhørighet til naturen og bli kjent med naturens mangfold.

Hotellene er designet og bygget av Elfinn Færevåg.

Vil du lese mer om pollinerende insekter og hvordan vi kan hjelpe dem?

La Humla Suse – her finner du mer informasjon om humler og hvordan bygge humlebol!

Naturhistorisk museum i Oslo – Hvordan bygger du et insektshotell og hvor bør det stå?

Miljødirektoratet – hvorfor er pollinatorer så viktige og hva kan vi gjøre i Norge for å hjelpe dem?

 

Tekst: Lene Røkke Mathisen, miljørådgiver Haugesund kommune.