20. september er det duket for det første Rabinowitz-seminaret på Haugesund folkebibliotek.

Rabinowitz-seminaret låner navn av og ærer Moritz Rabinowitz (1887-1942). Rabinowitz kom til Norge fra Polen som 14-åring i 1901. Etter hvert etablerte han seg i Haugesund, og med moderne forretningsmetoder og dristige markedsføringsideer opplevde han stor suksess som handelsmann.

Rabinowitz var en markant personlighet, som gjennom skrift og tale viste et ekte engasjement for toleranse og medmenneskelighet. Han holdt foredrag, satte i gang innsamlingsaksjoner for nødlidende og skrev utallige artikler i lokal og nasjonal presse. Etter hvert som situasjonen i Europa ble verre for jødene på 1930-tallet, bønnfalt han i personlige telegrammer statsmenn som Roosevelt og Chamberlain om å gjøre noe før det var for sent. Men i stor grad ble Rabinowitz møtt med skuldertrekk og taushet, inntil tyskerne invaderte Norge. Da var kjøpmannen og humanisten Rabinowitz en av de første nazistene ville arrestere. Etter å ha holdt seg i dekning ble han funnet og tatt til fange i desember 1940. Han ble deportert til Tyskland og døde i fangenskap 27. februar 1942.

I 2011 ga forfatter Arne Vestbø ut biografien Moritz Rabinowitz på Spartacus forlag, og i den forbindelse skrev han en kronikk der han oppfordret haugesundere spesielt og nordmenn generelt å fortsette å leve i ånden etter mannens liv og virke:

“Siden Rabinowitz levde nettopp her, i Haugesund, har byen både en klar forpliktelse og en unik mulighet til å arbeide for at nåtidens generasjoner, på tvers av alle grenser, kan komme hverandre nærmere i møte. Mitt forslag er at det etableres et senter for humanisme i Moritz Rabinowitz’ navn, der foredrag, diskusjoner, forskning og kunst inngår som naturlige aktiviteter i driften. Hovedfokuset må være at kampen for menneskerettigheter og rettferdighet er noe som pågår hver eneste dag; lokalt, nasjonalt og internasjonalt.”

Ideen ble tatt svært godt imot i den haugesundske offentlighet, og stiftelsen Rabinowitz-seminaret, som jobber i tråd med senterideen, ble etablert samme år. Styret består av Siri O. Vikse, Silje Chr. Hellesen, Ann-Helén Langaker, Svein Abrahamsen og Per Sigurd Velde, i tillegg til Arne Vestbø selv. Seminaret har siden 2012 blitt arrangert annethvert år på eller tett opp mot Rabinowitz’ fødselsdag den 20. september.

Høsten 2020 inngikk Rabinowitz-seminaret et samarbeid med Haugesund folkebibliotek, som innebærer at styret tar en rolle som programkomité og biblioteket tar det praktiske ansvaret for arrangementet. Inntil nå har seminaret hvert avholdt annethvert år, men fra 2021 blir det et årlig arrangement på Rabinowitz sin fødselsdag 20. september i foredragssalen til biblioteket.

Program

Kl. 18 – Byvandring med Arne Vestbø, styremedlem i Rabinowitz-seminaret og forfatter av biografien om Moritz Rabinowitz. Vandringen tar oss med til de viktigste stedene i historien om Rabinowitz, og er blant annet innom snublesteinen som er lagt ned der butikken og leiligheten hans lå i Strandgaten 163. Folkebiblioteket vil lage en Kulturpunktløype som offentliggjøres samtidig som vandringen, men vil ligge digitalt tilgjengelig for alle interesserte etterpå. I Kulturpunktløypen følger vi i Rabinowitz sine fotspor gjennom byen. Vi får se bilder av hvordan Haugesund så ut på tiden Rabinowitz levde her, vi kan lese avisinnleggene hans mens vi er i løypa, og følge han på en historisk vandring fra fortid til nåtid. Vandringen kan etter seminaret brukes av alle, den er gratis og tilgjengelig hele døgnet.

Kl. 19.30 – «Harry fra Haugesund» tekstlesing og musikk ved programansvarlig for Arkivet freds- og menneskerettighetssenter Birgit Amalie Nilsen og Nils Økland.
19. oktober 1945 holdt Haugesunds Handelstands Forening sin første frie generalforsamling på fem år. Flere av medlemmene som var til stede i 1940 manglet. 20 av dem hadde valgt feil side under krigen, og var ikke lenger velkomne. 15 menn var avgått ved døden. De ble takket for sin innsats for byen før det ble lyst fred over deres minne. En av de avdøde var Birgit Amalie Nilssens tippoldefar H.M. Wrangell. En av dem var hennes farfar, Lorentz B. Nilssen, som ble drept i et bombeangrep tre uker før hennes far ble født. Og en av dem var Moritz Rabinowitz, far til Edith Reichwald og morfar til Harry Reichwald. Harry fra Haugesund er en tekst om familievennene vi aldri får bli kjent med – og om tomrommet etter dem som ble utryddet under Holocaust.

Kl. 19.45 – Åpning av Rabinowitz-salen ved ordfører Arne Christian Mohn. 

Kl. 20.00 – “Vi snakket ikke om Holocaust” Samtale mellom professor Irene Levin og historiker Sverre Meling jr.

Irene Levin er professor emerita i sosialt arbeid ved Avdeling for samfunnsfag ved Oslomet. Hun har jobbet med taushet som tema. I “Vi snakket ikke om Holocaust” bringer hun temaet inn både i sin personlige og profesjonelle historie: Hvordan var det å være jøde i Norge etter krigen? Var det slik at jødenes grusomme skjebne ikke passet med det norske krigsnarrativet? Levin kommer til Rabinowitz-seminaret 2021 og samtaler med historiker Sverre Meling.

 

Vi ønsker å invitere hele byen inn til åpning av Rabinowitz-salen på biblioteket og første Rabinowitz-seminar her på huset. Derfor er årets seminar gratis. Billetter kan hentes ut via ticketCo