Går, gikk, har gått

Hvordan tåler man tidens forgjengelighet hvis man er tvunget til passivitet? Hvordan takler man tapet av dem man har elsket? Hvem bærer arven videre? Professor emeritus Richard kommer via tilfeldige møter med asylsøkere på Oranienplatz på ideen om å søke svar på sine spørsmål der ingen andre leter: hos de unge flyktningene fra Afrika, som er strandet i Berlin og er dømt til å bruke de neste årene på bare å vente. Og plutselig ser denne «verden», disse menneskene i utlendighet, på ham, representanten for det gamle Europa. Og kanskje er det slik at flyktningene vet bedre enn ham selv hvem han egentlig er. Omtalen er utarbeidet av BS.