I sin selvbiografiske roman, Leiren - en liten jente fra Karabakh, forteller Gunel Movlud om livet i en teltleir der hun måtte bo i fem år på grunn av den første Nagorno-Karabakh-krigen (1988-1994). Romanen beskriver en livshistorie som ligner historien til titusener av andre mennesker, fordrevet fra landsdelen sin og fratatt alt i løpet av en dag. Den utforsker mellommenneskelige relasjoner i flyktningeleiren der enkeltpersoner og familier ble utsatt for ekstreme forhold, sosiale hierarkier og underordnet de privilegerte regler. Hovedtemaet i boken er den uunngåelige realiteten om menneskenes moralske fornedrelse sammen med elendighet, fysisk lidelse og sykdommer forårsaket av krig og livet i leiren.