Joda, for utenforstående ser det idyllisk ut en hvitmalt liten hytte, delvis skjult bak noen klynger med vindherja furutrær. Noen rører på seg der inne, de ferierende våkner. Snart er sommermorgenen i gang, den fylles av lengsler og behov, men også av regler og nedarvede formaninger. Kjærlighet og forakt side om side. Gjør sånn, ikke sånn, snakk slik, ikke på den måten, hvordan er det du oppfører deg. Bebreidelsene truer med å ta over dagen. Men så åpner det seg, i forestillingen eller i livet, og noe kan endelig skje. Kvinnen i «De små jentene» vil bli fri fra spøkelser, for å komme sine døtre i møte på en ektefølt måte. Hun drømmer om fortrolighet på tvers av roller og alder. Kanskje ikke mulig, men det er vel lov å håpe?