I 1925, midt under Weimarrepublikkens kaotiske periode, bevilget Hermann Hesse seg et åndelig frikvarter. Han satte seg ned med forsterket romantisk ironi å skildre sin hverdag, sine små personlige bekymringer, sin selvpålagte ensomhet. Mens mange tidligere landsmenn i Tyskland beskylder ham for manglende "fedrelandskjærlighet", reflekterer han over avstandenmellom indisk åndsfilosofi og vestlig materialisme. Boka tar oss med på Hesses utflukt til Nwrnberg der han vekker opp gamle minner og styrker gamle vennskapbånd.
