For tjue år siden forlot Anders kona Karen og deres to barn, til fordel for den vakre arkitektkollegaen Cecilie. De flyttet til København, og har drevet et velrennomert arkitektkontor sammen. Nå er Anders litt over 60 år, og ligger på et pleiehjem i Oslo etter å ha fått slag. Han er delvis lammet og har vanskelig for å snakke. Cecilie kommer sjeldnere og sjeldnere på besøk. Hver dag sitter det en kvinne ved sengen hans - det er Karen. Hun forteller om fortiden; om da de var unge, hadde små barn og om deres fine somre på landstedet. Fram til nå har Anders tenkt lite på Karen og barna. Men så begynner han å tenke på den gangen han reiste fra dem. Angrer han? Kunne noe vært gjort annerledes?
