Man ynder å se Ibsen i tråd med den ateisme og sosiale realisme som brøt igjennom i annen halvdel av forrige århundre - i forbindelse med den positivistiske fremskrittstro og Nietzsches "Gud er død"-forkynnelse. Egil A. Wyller ser derimot Ibsen i tråd med den store henologiske åndstradisjonen i vestens kulturliv, og i nærkontakt med Henrik Wergeland og Søren Kierkegaard. Særlig oppmerksomhet vies verkene "Brand", "Per Gynt", "Keiser og Galilærer", "Rosmersholm" og "Når vi døde vågner". Bidrag er tatt med om "Gjengangere" (ved Arnulf Øverland), "Villanden" (ved Anders Wyller) og "John Gabriel Borkman" (ved Fredrik Ramm). Et gjennomgangsmotiv er den bibelske skikkelse "kjeruben". I dette verkets brytninger mellom (kristen) Tro og (platonsk) Tanke er en enhet tilkjennegitt, som hele Ibsens forfatterskap lar seg perspektivere ut fra. Med noter og henvisninger.