Tyskerne var aldri i tvil om musikkens politiske makt. De sendte militære tropper til Norge, men samtidig sendte de også musikere på høyeste internasjonale nivå, orkestre, dirigenter, sangere og musikere. De var alle en del av krigsstrategien. Det norske musikklivet hadde større vanskeligheter med å forstå denne krigsstrategien. For de aller fleste var musikk upolitisk, og de fleste forsto første ved Grieg-jubileet i 1943 hvilken politisk kraft konsertene hadde. Og fra høsten 1944 var det klart for nordmenn flest at konsertlivet var en viktig del av motstandskampen. Boken tar for seg musikklivet i Norge under andre verdenskrig og konserten som politisk arena.