Henry Neff er 24 år gammel da han begynner å jobbe ved jernbanens hittegodskontor. Han er strålende fornøyd med jobben sin og syns det er utrolig interessant å se hva folk glemmer igjen. Han går også inn med stor entusiasme i å finne ut at det er den ekte eieren som kommer for å hente de ulike gjenstandene, og er dessuten en smule betatt av sekretæren Paula. Alt er likevel ikke bare solskinn. Vennen, den russiske matematikkforskeren Fedor Lagutin, blir utsatt for rasisme, resignerer og reiser hjem. Og på arbeidsplassen henger trusselen om rasjonalisering over hodet på de ansatte.
