Ifølge Marianne Bergsmark er Amalie Skrams blikk konstant rettet mot skitt, død og undertrykkelse i forfatterskapet. Men hun spør samtidig om hun dermed må karakteriseres som en pessimistisk forfatter? Og dt mener hun ikke Amalie Skram er. Marianne Bergsmarks lesning av tekstene er foretatt i kontekst av kristen teologi, litterær karnevalstradisjon og sado-masochisme. På ulike måter fremhever disse potensialet for frelse, kraftfullt opprør og nytelse som ligger i det lave.