Denne romanen omhandler en reell person, den russiske forfatteren, provokatøren, nasjonalisten og fascisten Eduard Limonov. Limonov har levd et svært uvanlig liv som forbryterspire i Ukraina, poet i Moskvas undergrunnsmiljø i Brezjnev-tiden, uteligger og deretter hovmester i New York. Videre drar han til Paris som forfatter, og til Balkan som soldat og alliert med Karadzic og Arkan. På 90-tallet vender han tilbake til Russland og kaoset etter kommunismens fall. Her blir han en viktig skikkelse i Det nasjonalbolsjevikiske parti. Limonov er en en evig opposisjonell. Romanen er et portrett av en bemerkelsesverdig person som har levd et bemerkelsesverdig liv.