Dette er dikt om lytting. Ikke bare å lytte med ørene, det handler om å være et sansende vesen, om å lytte til naturen, øyeblikket og den andre. Og det farefulle og fyllestgjørende ved å slippe tak i grensene sine. Å la spørsmålene holdes åpne, uroen få virke. Bokens tre deler er døds- og livsnære, og samtidig blottet for tradisjonelle poetiske hierarkier for skjønnhet. Det finnes et dypt alvor - og også innslag av en filosofisk eksistensialistisk dialog, men døden og kjærligheten behandles med lekenhet og humor.
