Taterne har helt siden 1500-tallet hatt en sentral plass i nordmenns folklore, og var lenge omgitt av mystikk. Denne boken gransker taternes plass i norsk folketradisjon. Her gis en innføring i hva nordmenn trodde og tenkte om denne minoriteten, samt hvordan man forsøkte å beskytte seg mot taternes påståtte overnaturlige evner. De fleste forestillingene som kommer frem her tilhører fortiden, og er for en stor del glemt. Dette til tross viser at taterminoriteten antagelig har vært den mest stigmatiserte gruppe mennesker som har levd i Norge, og at de ble tillagt en rekke egenskaper. Boken er illustrert med fotografier og tegninger i svart/hvitt. Boken er en forkortet utgave av forfatterens hovedoppgave i Folkloristikk ved Universitetet i Oslo. Med noter og kildehenvisninger.