Den døve Singer fungerer som en slags skriftefar for en samling svært ulike mennesker i en liten sørstatsby på 1930-tallet. De betror seg til ham, én etter én: den svarte doktoren Copeland, ungpiken som elsker musikk, den krakilske kommunisten Jake og den sympatiske barkeeperen Biff. Singer lytter til alle, men selv lengter han intenst etter sin gamle venn Antonapulos, som er innlagt på asyl i en annen by. Romanen skildrer det harde og fattigslige livet i den lille byen, hvor kamper rundt rase, klasse og kjønn er hverdagskost. Boka ble utgitt på norsk i 1945, men foreligger nå i ny oversettelse. Omtalen er utarbeidet av BS.