Tambu har levd et beskyttet liv. Mens Zimbabwe brant var hun trygg på privatskole, spiste gode måltider og studerte sammen med de hvite barna. I motsetning til mange andre mindre privilegerte zimbabwere er hun ressurssterk, har eliteutdannelse og alle forutsetninger for å klare seg bra. Allikevel ender hun opp blakk, deprimert, og håpløs. Den smertefulle virkeligheten spiser sakte opp alle håp og drømmer hun har opparbeidet seg. I et siste, desperat forsøk på å forbedre tilværelsen sin tar Tambu på seg en jobb som gjør at hun må flytte tilbake til foreldrenes fattigslige hjem, noe som kulminerer i et dramatisk svik født av den giftige kombinasjonen av kolonialisme og kapitalisme. Omtalen er utarbeidet av BS.
