Hovedpersonen i boka heter det samme som forfatteren, og dette er hans hverdagsberetninger. Handlingen foregår i årene 1991-1995, da Cuba gjennomgikk en av de vanskeligste omstillingsperiodene i etter-revolusjonær tid, etter Sovjetunionens fall i 1989. Vår mann i Havanna, Pedro Juán, skildrer hvordan mangelen på mat, klær, såpe, strøm, bensin, medisiner og vann truer kjærlighetsforhold, moral, hygiene og - ikke minst - håpet. Det har blitt en ubehagelig, desperat og pornografisk knyttneve-beretning om hvordan det aggressive og primitive lurer like under overflaten hos det siviliserte mennesket som vil overleve. Og overleve, det har de tenkt til! Historiene beveger seg langt bak fotografiene av amerikanske biler og mulattpiker i vinduskarmene, og oppsøker de virkelig mørke skjebnene et presset samfunn avføder, også i tropene.
