promus

Norsk (nynorsk)

Heimlandet Barndom

roman

catalogueHarvester

I denne eventyrskildringa fortel Edvard Hoem om oppveksten sin i Romsdal på 1950-talet, fram til han som 14-åring reiser til byen og bestemmer seg for å bli forfattar. Romanen utkom første gang i 1985 og er rekna blant dei beste i Edvard Hoems forfattarskap.Omtalen er utarbeidet av BS.

Hoem skriv denne gong om det foreldra hans ikkje snakka om, nemleg korleis dei trefte kvarandre i 1945, og kva det var som førte til at akkurat dei slo seg i lag. Faren var lekpredikant. Mora var kokke på Fåberg pleieheim, og ho fekk ei dotter med ein tysk soldat i 1945. Ingen ville trudd at lekpredikanten og kokka ville finne kvarandre. "Mors og fars historie" handlar om at livet av og til tar sin eigen veg og at ingen ting blir slik som vi først hadde tenkt oss det. Dette er ei erindringsbok, der det som er av dokumentasjon er overskride for å dikte fram livshistoria til foreldra. Han har vore nominert til Nordisk Råds litteraturpris to gonger. 206 s. Ib. 2005.

Mors og fars historie

Denne gongen skriv Hoem om det foreldra hans ikkje snakka om, nemleg korleis dei trefte kvarandre i 1945, og kva det var som førte til at akkurat dei slo seg i lag. Faren var lekpredikant. Mora var kokke på Fåberg pleieheim, og ho fekk ei dotter med ein tysk soldat i 1945. Ingen ville trudd at lekpredikanten og kokka ville finne kvarandre. "Mors og fars historie" handlar om at livet av og til tar sin eigen veg og at ingen ting blir slik som vi først hadde tenkt oss det. Dette er ei erindringsbok, der det som er av dokumentasjon er overskride for å dikte fram livshistoria til foreldra. Hoem har vore nominert til Nordisk Råds litteraturpris to gonger.

Hoem skriv denne gong om det foreldra hans ikkje snakka om, nemleg korleis dei trefte kvarandre i 1945, og kva det var som førte til at akkurat dei slo seg i lag. Faren var lekpredikant. Mora var kokke på Fåberg pleieheim, og ho fekk ei dotter med ein tysk soldat i 1945. Ingen ville trudd at lekpredikanten og kokka ville finne kvarandre. "Mors og fars historie" handlar om at livet av og til tar sin eigen veg og at ingen ting blir slik som vi først hadde tenkt oss det. Dette er ei erindringsbok, der det som er av dokumentasjon er overskride for å dikte fram livshistoria til foreldra. Hoem har vore nominert til Nordisk Råds litteraturpris to gonger. Omtalen er utarbeidd av BS.

Fortellinga reiser fram og tilbake i tid og stad, Anna Lena ventar i byen ... EDVARD HOEM (f. 1949) debuterte med diktsamlinga Som grønne musikantar i 1969, og han har sidan vore svært produktiv som romanforfattar, dramatikar, salmediktar og Shakespeare-gjendiktar. Han er ein av våre mest elska forfattarar og vart i 2019 tildelt Brages hederspris. Dette er ei ny utgåve av Edvard Hoems fyrste roman.

Anna Lena

Året er 1911. Julie Elisabeth Hoem, felemakar Lars Olsen Hoems yngste dotter, døyr på gamleheimen på Nordnes, 75 år gammal. I Bergens Tidende står det at ho hadde ingen efterladte og efterlod sig intet. Romanen "Husjomfru" fortel om livet hennar. I utgangspunktet er Julie Elisabeth ei ungjente som aldri slår blikket ned, og som vekker oppsikt kvar ho kjem. Men tidene forandrar seg, og menneska blir forandra av tidene. Etter å ha tent i tidlege ungdomsår i fine hus i Christiansund, lever Julie Elisabeth som husjomfru hos dei fremste familiane i Bergen. Ho har mange tenarar under seg. Ho inntar måltida ved herskapets bord. Men ho får også erfare at det er stor avstand mellom klassane, og at den privilegerte posisjonen ikkje eigentleg er hennar eigen. Ut frå eit sparsamt tilfang av historiske fakta løftar Edvard Hoem fram eit kvinneliv i tida før velferdssamfunnet var ein realitet. "Husjomfru" er romanen om korleis tilfeldige avgjerder får livsvarige konsekvensar, om draumar om kjærleik som aldri vart fullbyrda, men også om eit liv fylt av meining.

Husjomfru

Edvard Hoem byrja å skrive dikt allereie på gymnaset. I 1969 kom hans debut og første diktsamling, “Som grønne musikantar”. Sidan har han skrive mange fleire romanar og diktsamlingar, mellom anna den prisbelønte “Felemakaren” (2020). Lyrikken har alltid vore viktig for Edvard Hoem; han har skrive eit flust av songar, kjærleiksdikt, “konsertdikt” og salmar. Hoem har vunne fleire prisar og utmerkingar for arbeidet sitt, mellom anna Kritikerprisen, Nynorsk litteraturpris, Ibsenprisen og Brageprisens hederspris. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ute, langt der ute

Lars Olsen Hoem var en av de fremste felebyggerne i Norge på 1800-tallet. Han vokste opp på plassen Fræna i Romsdalen, hvor Edvard Hoem langt senere også vokste opp. Lars ble født i 1782 og døde i 1852. Napoleonskrigene herjer i Europa, og Lars blir innkalt til tjeneste i marinen. Han seiler i flere år og er med i store slag og i kornhandel. I 1809 blir han krigsfange på et fangeskip. Det er her «i prisonen» han lærer kunsten å bygge feler. Dette er årsaken til at minnet om felebyggeren, Lars Olsen Hoem, fortsatt lever. Romanen handler også om det store livet ute og det lille livet hjemme, om mennesker i fangenskap, om vennskap mellom menn og om kjærlighet til havet, friheten og musikken. Omtalen er utarbeidet av BS.

Felemakaren

I 1821 gjekk Martha Kristine Nesje til fots frå Romsdal til Christiania for å ta utdanning som jordmor. Sidan gjekk ho tilbake til Romsdal, der ho verka som jordmor i 50 år. Med denne forteljinga har Edvard Hoem skreve ein forløpar til historia om slåttekaren Knut Hansen Nesje. Boka skildrar livet og vala til Marta Kirstine, ei husmannsdotter som kjempa seg til utdanning, som nekta å ta ektemannens familienamn, og som aldri let seg knekke av bygdesnakket. Det skulle ta nesten ein kvinnealder før «Jordmor-Stina» stod att med respekt og beundring for livsverket sitt blant sambygdingane. Denne boka er ei sterkt revidert og utvida utgåve av ei bok Hoem skrev i 2008, i høve Norsk Jordmorsforbunds 150-årsjubileum. Omtalen er utarbeidd av BS.

Jordmor på jorda

Året er 1927, og Eilert Knudtson reiser til Noreg for å møte søskena sine igjen. Det er trettifire år sidan han såg dei sist. Eilert reiser òg for å handtere sorga og saknet etter kona Martha sin død. Nevøen Lars Hoem, son av Anton Edvard, vil gjerne bli med onkelen tilbake til Canada. Han vil vekk, det er ein stor stein som skyggar for sola der han er no. Men livet i det nye landet blir heller ikkje problemfritt for den unge mannen. For Eilert startar ein hard kamp for å overleve som farmar. Han har gjeld han ikkje kan betale, noko som fører til at styresmaktene tar jorda frå han og tvingar han til å bli leiglending. Dei neste åra blir ein kamp mot naturkreftene og fallande prisar - for å vinne tilbake det han har tapt. «Liv andre har levd» er den fjerde boka i Edvard Hoems store familiekrønike. Omtalen er utarbeidd av BS.

Liv andre har levd

I den tredje boka i Edvard Hoems store familiekrønike følgjer vi dei to brørne Anton Edvard i Romsdal og Eilert i Donalda på Alberta-prærien. Dei prøver begge å bygge seg opp frå nesten ingenting, dei arbeider hardt, konkurrerer med og inspirerer kvarandre. Ute i verda rasar første verdskrig, titusenvis mister livet på vestfronten. Då krigen er over endrar konjunkturane seg, og det blir tydeleg at det fins ting i livet som sjølv ikkje hardt arbeidande menn er herre over. Den nye tida bringer med seg automobilar, telefonlinjer og ein musikk som påverkar både unge og gamle menneskesinn. Omtalen er utarbeidd av BS.

Land ingen har sett

På kaia står Knut Hansen Nesje, blinda av tårer. Han tek farvel med sonen Eilert Knutsen. Berre seksten år gammal går han om bord i dampskipet med kurs for Amerika. Eilert er ein vakker ung mann, og jentene i det nye landet ser ikkje vekk. Men Eilert forsøker å la arbeidet styre han. Det skal kome ei stor omvending i Eilerts liv. Etter tolv år i Sør-Dakota, Minnesota og Wisconsin bryt han opp og startar på den lange reisa til Albertaprærien i Canada. Heime i Norge ser Nesje at åra går, og uroar seg for om han nokon gong skal få sjå sonen sin att. «Bror din på prærien» er ein slektsroman fortalt på same vis som Hoems roman «Slåttekar i himmelen».

Bror din på prærien

Året er 1874 og Knut Hansen Nesje arbeider som slåttekar i Reknes-lia utanfor Molde. Han er enkemann på andre året då Serianna brått dukker opp. Ho er ei spesiell kvinne, ho røyker pipe og tar Nesje med seg på seifiske. Snart giftar dei to seg og får barn. Nesje og Serianna lev, som mange andre, eit liv i hardt arbeid. Men stadig fleire sel unna det dei eig for å satse på draumen om Amerika. Etter kvart kjem det brev frå dei som allereie har reist, dei fortel om det nye landet med eit frodig, men også ugjestmildt landskap kor dei byggjer sine gardar. Dette er ei forteljing om arbeid, stoltheit og kjærleik, om å satse og ofre. Knut Hansen Nesje var Edvard Hoem sin oldefar.

Slåttekar i himmelen

Norsk (bokmål)

Edvart Hoem står for utvalg og etterord i denne diktsamlingen, som utgis i forbindelse med 100-årsmarkeringen av Bjørnstjerne Bjørnson død. Boken inneholder 50 av Bjørnsons beste dikt. Hoems etterord skal bidra til å åpne Bjørnsons dikteriske univers.

Bjørnsons beste

Engelsk

Prins Hamlet kommer hjem til et krigstruet Danmark der onkelen sitter på tronen etter å ha myrdet kongen og giftet seg med dronningen, Hamlets mor. Den unge prinsen blir dratt mellom ønsket om å hevne faren og å verne om sin egen moralske integritet. Verket står fremdeles som et av de mest kjente hevndramaene i verdenslitteraturen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hamlet

Det er stadig uro i riket, og kongen er svekket. Kronprins Harry tar ikke ansvar, med fortsetter sin lystige livsførsel inntil han en kveld prøver på seg kronen mens kongen sover. I oppgjøret som følger, skjer en forandring i hans innstilling, slik at han kan krones som Henrik V og gi nasjonen nytt håp. Med etterord av Anne Smidt.

Henry IV, Part 2

Kongen, den første av huset Lancaster, sitter ikke trygt. Det er opprør i landet, ledet av Harry Bråspore, mens tronearvingen, prins Hal er litt av envillstyring og søker selskap i mer tvilsomme miljøer, der den tykkfalne Falstaff er midtpunkt. Med etterord av Anne Smidt.

Henry IV, Part 1

King Richard III

Dette er en av Shakespeares tidlige komedier. Den vakre og vennlige Bianca har flust med friere, men hennes far vil vente med forlovelsen til han har fått giftet bort sin eldste datter, "trollet" Katharina. Først da den vilje-sterke Petruccio gir Katharina noe å bryne seg på, gir hun etter, og Bianca kan velge den frieren hun vil. Gjendiktet av Andre Bjerke. Etterord av Roy Eriksen.

The taming of the shrew

Romeo and Juliet

William Shakespeares Romeo og Julie, skrevet en gang mellom 1594 og 1596, bygger på en lang tradisjon av tragiske kjærlighetshistorier. Stykket begynner som farse, men ender som tragedie, tilskyndet av fiendskap mellom to familier. Den dødbringende kjærligheten mellom de unge elskende står som et evig aktuelt bilde på menneskelig lidelse i situasjoner med meningsløs og fastlåst konflikt. Med Øyvind Bergs gjendiktning av Romeo og Julie til norsk har vi fått en teksttro, men moderne, uanstrengt og betagende versjon som vil stå seg i lang tid fremover.

Edvard Hoem

Som forfatter

Som oversetter

Som redaktør

Emner knyttet til Edvard Hoem

Kontakt

Annen informasjon

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Kontakt

Annen informasjon

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Edvard Hoem

Som forfatter

Anna Lena

Husjomfru : roman

Ute, langt der ute : dikt 1967-2021

Felemakaren : roman

Jordmor på jorda : huset under Blåhammaren

Liv andre har levd : roman

Land ingen har sett : roman

Bror din på prærien : roman

Slåttekar i himmelen : roman

Som oversetter

Hamlet

Henrik IV. Del II

Henrik IV. Del I

Richard III

Når trollet skal temmast

Romeo og Julie

Som redaktør

Bjørnsons beste : dikt i utvalg

Emner knyttet til Edvard Hoem

Kontakt

Annen informasjon

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet